Orientering i Birkenes idrettslag.

Et kortfattet historisk sammendrag over orienteringsgruppas første 70 år.

Orienteringsidretten var ukjent for de fleste i Birkenes før krigen sjøl om kristiansandsklubbene hadde arrangert en del løp i slutten av 1930-åra. På Skreros i Vegusdal ble til og med et uoffisielt kretsmesterskap avholdt i 1938. Den nyåpna Sørlandsbanen frakta deltakerne. Det var på en måte forløperen til skitogene som skulle bli så populære og bli opphavet til begrepet «Oggemarka».

Idrettslivet fikk en voldsom oppblomstring da freden kom i 1945. Interessen for orientering ble for alvor vakt, også i Birkenes. Allerede samme høsten ble det holdt instruksjon i bruken av kart og kompass og arrangert tre treningsløp. Idrettslagets turkomitè med god hjelp av speiderne dro det hele i gang. Det største problemet var å skaffe kompass som var mangelvare på den tida. De måtte ofte løpe to sammen eller løpe i to omganger. Kart var heller ikke uproblematisk. Dårlige kopier av såkalte tyskerkart ble brukt. I den forbindelse kan nevnes en episode fra et av de første åra da løypeleggeren var litt unøyaktig og tegnet inn prikken over i'en i et stedsnavn i stedet for ei lita, rund tjønn. Det endte med kaos og oppsamling av hele startfeltet!

I november 1945 ble det første klubbmesterskapet avholdt med start på Mosfjell skole. Bare voksne var med, men det var faktisk klasse for damer. Akkurat det var ikke så vanlig i idrettssammenheng på den tida, for damene skulle jo ikke løpe og svette! Klubbmestre ble Kirsten Rosåsen og Nils Tveide.

Så, 2. desember 1945 ble orienteringsutvalget offisielt oppretta på idrettslagets årsmøte. Trygve Tobiassen ble den første lederen (den gang het det formann) med Oddmund Tveide og Gudmund Vollan som styremedlemmer. Nøyaktig ett år senere var Birkenes idrettslag med på stiftelsesmøtet for Vest-Agder orienteringskrets (VAOK) og ble dermed en del av Norges orienteringsforbund (NOF).

O-gruppa var svært aktiv de første åra. Her følger noen utvalgte klipp fra gruppas håndskrevne protokoll:

1945: Det aller første treningsløpet fant sted på Blåsenberg, den gamle folkeskolen ved Valtjønn. Nils Tveide og Kåre Birkeland løp sammen og vant på den gode tida 38.25. Løypa målte 5,6 km og kryssa jernbanesporet til Lillesand – Flaksvandsbanen to ganger. (Toget var ingen fare, for det lille damplokomotivet klarte ikke å holde noe særlig høyere fart enn løperne...). Gruppa arrangerte også et terrengløp i ei løype som var svært lik dagens «Espe rundt», bare en god del lenger.

1946: Kretsløp på Spjote med 50 deltakere, derav 9 damer. Lange løyper, bare de tre beste løp under to timer, og noen brukte over fire. Dette var lagets aller første kretsløp. I Fædrelandsvennens fyldige reportasje beskrives løypa nokså detaljert. Særlig vies første post stor oppmerksomhet. Den betegnes som «...en vrien nøtt hvor de fleste gikk fem på»! Helt riktig, for bare 23 av de 50 løperne fant posten og kunne fortsette! Postmannskaper sørget for at løperne fikk oppgitt neste post, så de som aldri fant den første, fikk heller ikke greie på hvor neste var! Samme avisartikkel peker også på problemet med at enkelte løpere ikke hadde gyldig legekort: «...det ble gitt tillatelse til å starte, men ved senere løp blir det en absolutt betingelse at lægekort fremvises. Uten sådant vil ingen bli tillatt å starte. Skal den arrangerende klubb ha ansvaret for løperne, må den også ha denne garanti for at deres konstitusjon er i full orden».

Gruppa arrangerte en fottur for sine medlemmer til den gamle husmannsplassen i Natveitdalen med overnatting og orienteringsløp etter en spesiell postplukk-metode. Bestemann ble Torbjørn Røstad knepent foran tvillingbror Arne. Eneste dame var Gunhild Birkeland.

Klubbens beste løper for 1946 ble kåret etter en sinnrik poengberegning. Lista inneholder navn som mange vil kjenne igjen. Derfor gjengies den her, i rangert rekkefølge:

Kåre Birkeland, Nils Tveide, Gunnar Håkedal, Trygve Tobiassen, Tomas Magne Flaa, Gudmund Vollan, Arne Røstad, Trygve Flakk, Torleiv Tobiassen, Beint Mosfjell, Oddmund Tveide, Birger Vollan, Torbjørn Røstad, Gunnar Sundtjønn, Asbjørn Birkeland, Helge Vollan, Roald Lien, Notto Tobiassen, Jens Birkeland, Kjell Rosåsen, Ommund Birkenes og Ove Tobiassen.

1947: B.I.L. arrangerte et stort kretsløp på Lunden i Vegusdal. Svært mangelfullt kart, men løypeleggerne hadde håndtegnet hele 17 tjønner! Løperne var begeistra både for den fine utsikten og det lettløpte terrenget. Uhemma skryt i avisene.

Et spesielt treningsløp hadde bare to poster, start ved Jordbruna og mål i Espekleiva. Syklene ble frakta til mål.

En intern orienteringsstafett i idrettslaget endte med seier til skigruppa, deretter friidrett, fotball og helt sist o-gruppa!

Beste prestasjon sto Kåre Birkeland for da han tok lagets første SM-medalje (bronse). Birkenesguttene deltok i o-løp fra Flekkefjord i vest til Arendal i øst. Men få jenter var med, og siste setning i årsmeldinga for 1947 lyder: «Nå venter vi på damene».

1948: Største arrangement hittil, SM med 89 deltakere, blant dem 23 damer (men ingen fra Birkenes). Mål ved ungdomshuset på Herefoss og start på Stie. Løperne fikk varm melk og vann ved målgang. Spelemenn underholdt med både trekkspill og fele.

Kåre Birkeland ble dette året lagets første NM-deltaker. Trangt nåløye å kvalifisere seg til NM. Ble nr. 35 og beste sørlending.

I SM-budstikke (stafett) oppnådde trioen Birger Vollan, Trygve Tobiassen og Arne Røstad en hederlig fjerdeplass.

1949: KM-budstikke ved Mosfjell skole. Vekslingene var lagt til Hellerslia, og det var telefonforbindelse med mål. Avisreferatet avsluttet med: «...Arrangementet gikk knirkefritt, noe vi for øvrig har vendt oss til når Birkenes idrettslag står som arrangør». Men interessen var i ferd med å avta. Det går fram av årsmeldinga der det etterlyses folk som er villige til å påta seg oppgaver.

1950-åra kom med mindre aktivitet. Kretsløpet på Flakk i 1951 beskrives som krevende. Posten i Eikhola var visst særlig vanskelig, men ellers var alle de 40 deltakerne godt fornøyd. Løpet i Vassbotn ved Ogge i 1952 ble svært vellykka. Som vanlig var det busstur til løpet. Løperne ble godt mottatt, og referenten avslutter med: «Vi var alle velkommen til Vassbotn igjen». Jubelen sto i taket da bussen kjørte heimover. At vertskapet viste stor velvilje og interesse var for øvrig noe som gikk igjen alle plasser «orienteringsfamilien» samlet seg.

Det var nå blitt oppretta ungdomsklasser, og i 1954 klarte Dagmar Grødum (nå Birkeland) å vinne sølv i juniorklassen i SM.

Siste del av 50-åra var helt stille, ingen kommentarer i protokollen. Likevel er det fristende å gi litt ros til de som virkelig hadde holdt liv i o-idretten så langt. Mange var med, for på den tida måtte hver enkel post i løypa bemannes i tillegg til de vanlige funksjonæroppgavene. Noen navn går stadig igjen i protokollen, nemlig Trygve B. Flakk, Trygve Tobiassen og Gudmund Vollan. Som løypeleggere og hovedansvarlige var nok disse de aller viktigste ildsjelene. De to sisnevnte var også med både i turkomitèen og speideren som ble nevnt innledningsvis.

1960-åra skulle bringe nye høydepunkter. Da begynte for alvor utviklinga på kartfronten. De dårlige blåkopiene av kart i målestokk 1:50.000 (i begynnelsen 1:100.000) skulle bli avløst av spesiallagde orienteringskart i flere farger og større målestokk. I Birkenes kom først «Mosfjellheia» i 1963. Det var utarbeidet av kretsen og hadde målestokken 1:25.000. Men allerede i 1964 ga klubben ut sitt første spesialkart over Håbeslandsheia, og i 1968 kom «Mosfjell», begge i 1:20.000. Om Håbeslandskartet står det å lese i protokollen: «...absolutt det beste som lages av kart i dag»! Som ledere disse åra må Roald Lien og Kåre Birkeland tilskrives mye av æra for den positive utviklinga som i særlig grad gjaldt kart og arrangement. Med nye kart fulgte også større og større løp, for eksempel SM på Risvann i 1964 med 125 startende. (I det løpet dukka en ung debutant med navn Trygve Løland opp. Av 25 løpere i gutteklassen kapret han en forholdsvis klar 25. plass og viste med det at det var grunnlag for et visst forbedringspotensiale).

Sørlandsgaloppen ble etablert i 1965, og året etter var det Birkenes idrettslags tur til å arrangere ett av de seks løpene. Hele 436 løpere sto på startstreken i dette minneverdige løpet som ble greit avviklet, men som huskes best på grunn av det vanvittige uværet som satte hele målarenaen (idrettsplassen) under vann. For første gang var utlendinger med i et løp i Birkenes. Også i 1967 og 1969 sto laget som arrangør av galoppen. Det siste foregikk på Flakkeheia med mål og samlingsplass på jordene på Nyhus. Idrettslaget var også ansvarlig for en provisorisk o-camp på Fiane og Flakkeholmen. Sjelden har så mange folk vært samlet rundt Nyhusjordene! Den nye deltakerrekorden ble på hele 750 løpere.

Også sportslig begynte Birkenes idrettslag å hevde seg i 60-åra. Gutteløperen Øyvind Birkeland skulle bli vår aller første kretsmester i 1964. Året etter gikk KM-tittelen til Gerd Signe Birkeland (nå Myrvold) i dameklassen. Ungguttene Kristian Flaa og Kristian Birkeland sikret seg også gull, sistnevnte både i KM og SM.

1970-åra kom med fortsatt framgang. De sportslige resultatene nådde nye høyder. I ungdomsklassene markerte Bjørn Flaa og Kristian Birkeland seg med å bli sørlandsmestre i 1970. Trygve Løland gjentok bedriften i seniorklassen i 1973, mens Kåre Birkeland tok sin første NM-tittel for veteraner (1970). Den samme Kåre var mannen bak «Tjønntveitløpet», en skikkelig langdistanse med start på Tjønntveit og mål på idrettsplassen. Sånne lange løp med fellesstart ble veldig populære på den tida. Det ble arrangert seks ganger, og flere av årene var lang-KM innlagt i løpet. I 1974 tok Reidar Andreassen KM-tittelen, bare 14 dager før han vant den aller første Svalandsgubben. Referatet fra Tjønntveitløpet i 1971 viser at skiløpere var med også da: «...blant annet stilte hele storkommunen Birkenes' skielite med Reidar Andreassen i spissen på startstreken, og etter en del omveier kom også de velberget i mål». Protokollen er underskrevet av sekretæren i o-gruppa, Kristen K. Flaa som også var kommunens nyvalgte ordfører. I 1976 måtte Tjønntveitløpet ifølge protokollen avlyses «...på grunn av liten skaubrannfare...(!). Mosfjellveien var utrast, alle myrer var omdannet til innsjøer og det var 10-15 cm sporsnø». (3. oktober 1976).

O-gruppas største løft på 1970-tallet var uten tvil massemønstringen i 1974 da Sørlandsgaloppen nok en gang sto på programmet. Dette gigantarrangementet vil for alltid stå som noe av det største i gruppas (og hele idrettslagets) historie. Hele 1755 deltakere fra ni forskjellige land satte sitt preg på målområdet ved Valstrand, starten ved Røllend og terrenget rundt. Løpsleder Roald Lien og løypelegger Kåre Birkeland gjorde en utrolig og feilfri jobb. Imponerende! Men en «hel haug» andre fortjener også ros, for uten gjengen på rundt 85 medhjelpere ville ikke arrangementet latt seg gjennomføre. Og nok en gang var Birkenes langt framme på kartområdet. Året før hadde gruppa utgitt «Valstrand – Tveide» i målestokk 1:10.000, på den tida et helt moderne o-kart der til og med store maurtuer var tegnet inn.

Birkenes var også tidlig ute med rekrutterings- og trimtiltaket turorientering. Sjølsagt var det Kåre som dro det i gang, og året var 1970. Med unntak av 1976 har turorientering stått på programmet hvert år siden. (En fornyelse skulle komme til å skje i 1998 da navnet ble til kulturorientering og postene hovedsakelig ble lagt til kulturminner av forskjellig slag). Utarbeidelsen av nye kart foregikk nesten kontinuerlig med «Håbesland» i 1976 og «Herefoss skole» i 1978.

1980-åra skulle også by på utfordringer og ikke minst på nye oppturer. Høydepunktet og det mest prestisjetunge arrangementet hittil i gruppas historie var natt-NM i 1984. Med OK Sør som god samarbeidspartner gikk alt veldig greit, og etter løpet oppfordret NOF klubbene til å søke om worldcup ved neste anledning! Orienteringshelga ved Valstrand omfattet også avslutningsløpet i årets norges-cup med jaktstart i alle klasser. (Jaktstarten gikk tilsynelatende helt perfekt, men var i virkeligheten ute av kontroll til kun et par minutter gjensto! Takket være løpernes ro og disiplin, ble det orden i rekkene før førstemann startet). Hele norgeseliten var på plass, for det var virkelig gjevt å vinne en NM-tittel i nattløp på den tida. På topp i seniorklassene kom etter sekundstrid Helle Johansen og Øyvin Thon foran Ragnhild Bratberg og Sigurd Dæhli. Kommende stjerner som Ragnhild Bente Andersen, Petter Thoresen og Bjørnar Valstad var å finne litt nede på listene blant juniorene. Nytt kart måtte lages, og det utvalgte terrenget var Birkeland - Tveide - Østre Mollestad. Hovedansvarlig for kartet var OK Sørs Vidar Haslum, mens Kåre Birkeland var med på synfaringa. Andre ansvarsområder til medlemmer av Birkenes idrettslag: Arne Røstad, løpsleder, Trygve Løland, løypelegger (sammen med Stein Coward), Ivar Skåre, arena, Jens Flaa, kasserer, Roald Lien, sekretariat, Helge Flakk, start og Tomas Flaa, salg. OK Sørs Bjørge Tellefsen hadde jobben som leder av hovedkomitèen.

Et annet løp som fortjener spesiell omtale er sørlandsmesterskapet i 1980. Det ble arrangert på Øvre Røynås med hele 540 deltakere, et bevis på at o-sporten var veldig populær på den tida. Vi kan trygt si at det ble i overkant folksomt på det begrensa området ved den gamle heiegården som var avsatt til samlingsplass. Men nok en gang gikk alt knirkefritt.

Gruppas medlemmer markerte seg svært godt i 80-åra. Et guttelag bestående av Vidar Røstad, Tor Jonny Flaa og Per Nyhus vant KM-stafetten tre år på rad (1981-83). Sistnevnte presterte også å vinne både KM og SM, og ikke minst; han vant klasse H15A med 107 deltakere i Sørlandsgaloppen i 1982 med full pott, 4000 poeng. Enda et bevis på Pers utrolige løpstalent er hans 16.01.5 på 5000m på Levermyr stadion i 1983, noe som fortsatt er klubbrekord for senior i Birkenes I.L. Søstrene Guro og Trude Harstad begynte også å sanke medaljer i KM og SM, og i hovedløpet (HL) gikk Trude helt til topps blant alle landets 14-åringer i 1988. At orientering og idrett generelt ble verdsatt og akseptert som kultur fikk vi et bevis på i 1988 da Kåre Birkeland som første mottaker med idrettsbakgrunn ble tildelt Birkenes kommunes kulturpris.

1990-åra: Trude Harstad fortsatte framgangen og slo like godt til med gull i NM for junior i 1992! Den prestasjonen står fortsatt som det aller beste en birkenesing har gjort i o-løypa. Senere (1998) skulle hun klare en 10. plass i NM langdistanse. (Trude vant også sølv i militært VM i orientering i 1997). Roger Svaland oppnådde i 1999 en 13. plass junior-NM, noe som til da var klubbens beste plassering av en mannlig løper i mesterskap. Ellers viste vel denne epoken at de gamle er eldst i og med at Kåre Birkeland avsluttet si lange seiersrekke i NM for veteraner i 2000 med gull nr. 9. Trygve Løland plusset på med fire seire på 2000-tallet, mens begge oppnådde femteplasser som best i Veteran World Cup, altså VM for veteraner.

På kartfronten gikk utviklinga videre. Da o-kartet «Birkeland» kom i 1994, ble plutselig orientering en idrett som kom ut av skauen og inn i bebyggelsen. Birkeland sentrum lå nemlig midt på kartet. Gateorientering kunne jo også drives om vinteren og ble stadig mer populært. Utviklinga skulle vise at «bysprint» ble ei egen grein også i mesterskap. Enda en nyvinning var turkartet «Birkeland» som ble laget i 1997. Det var et stort kart på hele 170 km2 i målestokk 1:25.000, et oversiktskart som var forsynt med nærmere 1000 navn. Dermed lå veien åpen for å sette i gang den tidligere nevnte kulturorienteringa og knytte idrett og kultur enda tettere sammen. Turkartet var et samarbeid med Birkenes historielag der Vidar Haslum var den som utførte hoveddelen av jobben. Når det gjelder kulturorienteringa, innledet o-gruppa et samarbeid med kommunens kulturetat. I praksis fortsatte o-gruppa med kartarbeid og postutsetting, mens etaten overtok det administrative.

Ellers bekreftet 1990-åra at orientering er en idrett for alle. Mange birkenesinger var med, men de fleste løp i C-klassen der betydningen av sluttresultatet muligens kunne tones en tanke ned. Likevel var alle med på å oppfylle to av o-gruppas viktigste målsettinger, det å bli glad i naturen og samtidig få fin trim i frisk luft. Eller sagt med en av de aktives egne ord: «...komme seg ut av sofaen og inn i naturen».

2000-tallet. Det ble en særdeles livlig start på det nye årtusenet når det gjelder kartproduksjon. «Tveide moner» ble laget på gamlemåten i 2000, men data-alderen hadde for lengst gjort sitt inntog i o-sporten, og digitale kart var allerede blitt en selvfølge. Da OK Sør moderniserte sitt kart over Kleppeheia, kjøpte Birkenes idrettslag eierandeler både i form av datatilgang og et trykt opplag på 1000 kart. Siden kom to småkart, «Birkenesparken» og «Valtjønn» før større områder øst og sør for sentrum også ble digitalisert. Det gjaldt «Øvre Birkeland» og «Birkeland skole» som er de to kartene som brukes aller mest både til instruksjon, trening og konkurranser. Så fulgte Engesland skole og Østre Mollestad før det aller siste (2016) som er tegnet etter sprintnormen og dekker deler av sentrum og Birkenesparken. Det ligger trygt bevart på en datafil og trykkes bare etter behov. Når det gjelder turkart, kom først «Oggevatn» med nordre del av den idylliske innsjøen Ogge og Heimdalsheia i 2007. Det var en forlengelse nordover av det første turkartet fra 1997. Men et behov og ønske om å få et digitalisert tur- og padlekart over hele Ogge og det flotte heieterrenget østenfor førte til at gruppa i 2014 kunne presentere «Ogge» i målestokk 1:20.000. Det ble trykt på en papirtype som er både vannfast og rivesikkert og bør dermed tilfredsstille brukerne både til vanns og til lands.

Hvert eneste år denne perioden har Birkenes idrettslag stått som arrangør av ett eller flere større løp. Som medlem i stiftelsen Sørlandsgaloppen er gruppa blitt fast medhjelper under galoppløpene, med starten som spesialfelt. Dette har blitt en sosial dugnad som også bringer en del penger inn i klubbkassa. Siden galoppen vandrer mellom Agder-kretsene, Telemark og Vestfold, blir det fire år mellom hvert av disse store løftene. Dugnadsarbeid er for øvrig slett ikke ukjent for gruppas medlemmer. Rydding og vedlikehold av kommunens turløyper gir en årlig inntekt. Like så kulturorienteringa og ansvaret for salget under det populære skauløpet Svalandsgubben hvert år siste søndag i oktober. Trykking av løyper til diverse o-løp har også blitt en god inntektskilde. Dette er takket være Bjørn Stormoens flerårige status som eneste kvalifiserte på det området i hele kretsen. Ved hjelp av dugnad blir også alle nye kart produsert på rimeligste måte.

Deltakerantallet i lokale orienteringsaktiviteter har holdt seg på et høyt nivå de siste åra. Mange vil prøve seg på skausporten. Et bevis på det er at rundt hundre forskjellige personer har deltatt i ett eller flere av de årlige treningsløpene. Disse løpene er åpne for alle, de er gratis, og det er ingen krav om medlemskap. På den måten får alle nybegynnere et tilbud, etter gruppas mening den beste måten å legge til rette for rekruttering. Unge jenter og gutter får også en gratis løpsdrakt i et forsøk på å lokke dem til å fortsette med o-idrett. Et sosialt tiltak som har blitt en fast tradisjon, er den årlige danmarksturen. Da kombineres klubbtilhørighet, kameratskap og o-aktivitet i vårlige (og ofte kalde) forhold under «Nordjysk 2-dagers». Et annet sosialt tiltak har vært å sende et lag fra lille Birkenes til verdens største orienteringsstafett, Jukola i Finland. Tre ganger har det skjedd, og i 2009 oppnådde laget en hederlig 336. plass av 1450 sjumannslag i herreklassen.

Når det gjelder satsing på orientering som idrett på seniorplan, ligger dessverre Birkenes litt i bakleksa. Delvis skyldes det at de unge flytter ut for å studere og melder seg inn i andre klubber. Nå finnes det mange eksempler på ungdom som har fortsatt med skausporten, og noen har til og med blitt trenere og ledere i andre klubber eller på kretslag. Men i likhet med andre idretter viser det seg at mange går lei tidlig. Egentlig litt synd, for i Birkenes ligger det meste godt til rette for å kunne satse på orientering som toppidrett. Plasseringer i junior-NM og HL viser at talentene finnes. Så sent som i år (2016) imponerte Asgeir Reiersen Jensen og Magnus Mosfjell med henholdsvis 8. og 22. plass i 15-årsklassen i Hovedløpet. Før det hadde Kristian Nyhus oppnådd en 11. plass i tilsvarende løp i 2014, Håvar Birkeland Stormoen en 12. plass i 2005 og Kristian Reiersen Jensen 13. plass i 2013. Håvar og Ståle Gjelsten klarte også hver sin 15. plass i NM-sprinten i H19-20, henholdsvis i 2008 og 2009. Håvar var i tillegg vår beste medaljesanker i KM-sammenheng med hele 8 gull! Helt i starten av det nye årtusenet markerte Åsulv Birkeland Stormoen seg sterkt med SM-titler i juniorklassen både i 2000 og 2001. Og senere fulgte Henrik Svaland Aas og Ståle Gjelsten også opp med SM-gull. Alt dette er gode prestasjoner når vi tenker på det høye nivået og det store deltakerantallet i ungdomsklassene i Norge i dag. Et delmål for orienteringsgruppa må være å legge forholdene enda bedre til rette for unge som vil satse. Samtidig er det like viktig at gruppa bevarer det gode miljøet og bidrar til at både unge og gamle kommer ut i naturen og samtidig får trimmet både hodet og kroppen.

Birkeland, 3. februar 2017

Trygve Løland

Vedlegg:

Kretsmestre i orientering fra Birkenes idrettslag.

1964: Øyvind Birkeland, H13-14

1965: Gerd Signe Birkeland, D21

1966: Kristian Birkeland, H13-14

1967: Kristian Flaa, H15-16

1969: Kristian Birkeland, H15-16

1970: Bjørn Flaa, H13-14

1974: Reidar Andreassen, H21, langdistanse

1979: Janne Marit Andreassen, D17-18

1981: Per Nyhus, H13-14

1981: Stafett H13-16: Vidar Røstad, Tor Jonny Flaa, Per Nyhus.

1982: Stafett H13-16: Vidar Røstad, Tor Jonny Flaa, Per Nyhus.

1983: Stafett H13-16: Vidar Røstad, Tor Jonny Flaa, Per Nyhus.

1985: Guro Harstad, D13-14

1986: Guro Harstad, D13-14

1987: Trygve Løland, H21, natt

1988: Guro Harstad, D15-16, normal og kort

1988: Trude Harstad, D13-14, normal og kort

1989: Trude Harstad, D15-16, kort

1990: Trude Harstad, D15-16, kort

1991: Trude Harstad, D17-18

1991: Trygve Løland, H21, natt

1994: Trude Harstad, D19-20

1994: Trygve Løland, H21, natt

2002: Håvar Birkeland Stormoen og Martin Børvik, H14 par, natt

2003: Håvar Birkeland Stormoen, H13-14

2003: Siri Bjorvand, D21

2003: Ståle Gjelsten og Håvar Birkeland Stormoen, H14 par, natt

2004: Henrik Svaland Aas, H13-14, sprint

2004: Siri Bjorvand, D21, natt

2004: Ørjan Svaland Aas og Henrik Svaland Aas, H13-14 par, natt

2005: Stafett H13-16: Ståle Gjelsten, Henrik Svaland Aas og Håvar Birkeland Stormoen

2005: Håvar Birkeland Stormoen, H15-16, sprint

2005: Håvar Birkeland Stormoen, H15-16, natt

2005: Åsmund Sivertsen, H17-18, natt

2006: Håvar Birkeland Stormoen, H17-18, natt

2007: Håvar Birkeland Stormoen, H17-18, lang

2007: Ståle Gjelsten, H17-20, natt

2012: Kristian Reiersen Jensen, H13-14, lang

2012: Kristian Nyhus, H13-14, natt

2012: Stafett H13-16: Kristian Reiersen Jensen, Sigurd Svaland Aas og Kristian Nyhus

Sørlandsmestre i orientering fra Birkenes idrettslag.

1969: Kristian Birkeland, H15-16

1970: Bjørn Flaa, H13-14

1970: Kristian Birkeland, H17-18

1973: Trygve Løland, H21

1981: Per Nyhus, H13-14

1989: Trude Harstad, D15-16

1990: Trude Harstad, D15-16

2000: Åsulv Birkeland Stormoen, H17-18

2001: Åsulv Birkeland Stormoen, H19-20

2006: Ørjan Svaland Aas, H15-16, mellomdistanse

2008: Ståle Gjelsten, H17-20

Norgesmesterskap og Hovedløp, GULL.

1988: Trude Harstad, D14

1992: Trude Harstad, D17-18

Veteranmesterskapet (NM), gull.

Kåre Birkeland, 1970, 81, 84, 85, 90, 91, 94, 99, 00

Trygve Løland, 2003, 07, 13, 14

Veteran World Cup (VM).

1983, Finland: Kåre Birkeland nr. 13 i H60

1986, Norge: Kåre Birkeland nr. 6 i H65

1988, Sverige: Kåre Birkeland nr. 5 i H65

1992, Australia: Trygve Løland nr. 5 i H45

1996, Spania: Trygve Løland nr. 15 i H45

Ledere av orienteringsgruppa i Birkenes idrettslag.

1945 – 51: Trygve Tobiassen (valgt første gang 2.12. 1945, men var i gang sommeren -45).

1952 – 53: Arne Røstad

1954: Trygve Flaa

1955 – 56: Trygve Tobiassen

1957: Kåre Birkeland

1958 – 60: Tomas Magne Flaa

1961 – 63: Roald Lien

1964 – 77: Kåre Birkeland

1978 – 07: Trygve Løland

2008 – 12: Bjørn Stormoen

2013 – ... : Svein Roar Jonsmyr

Kartutgivelser i Birkenes idrettslag.

1963: Mosfjellheia 1:25.000 (OBS! Utarbeidet av Vest-Agder orienteringskrets).

1964: Håbesland, 1:20.000 (Heter bare «Orienteringskart over Birkenes»).

1968: Mosfjell, 1:20.000 (Samarbeid med VAOK).

1973: Valstrand – Tveide, 1:10.000

1976: Håbeslandsheia, 1:15.000

1978: Herefoss skole, 1:10.000 (Restopplaget gitt til Herefoss idrettslag).

1980: Røynåsheia, 1:15.000

1983: Flakkeheia, 1:15.000 (Revidert 1993).

1984: Tveide, 1:15.000 (Sammen med OK Sør). (Revidert 1988).

1988: Mosfjellheia, 1:15.000

1991: Monen, 1:10.000

1994: Birkeland, 1:10.000

1997: Turkart «Birkeland», 1:25.000 (Delvis i samarbeid med Birkenes historielag).

2000: Tveide moner, 1:10.000

2002: Klepp, 1:10.000 (Kjøpte andel av OK Sør. Revisjon av kart fra 1978. Første digitale kart).

2004: Birkenesparken, 1:5000

2005: Valtjønn, 1:4000 (Egenhendig tegnet av 15-åringen Håvar Birkeland Stormoen).

2005: Øvre Birkeland, 1:10.000 (Egen utgave med navn, til tur-o).

2005: Utsnitt av Øvre Birkeland og Birkenesparken, 1:10.000 (Delvis samme som ovenfor).

2007: Birkeland skole, 1:10.000 (Egen utgave med navn, til tur-o).

2007, Turkart «Oggevatn», 1:25.000

2010: Engesland skole, 1:10.000 (Egen utgave med navn, til tur-o 2011).

2014: Tur- og padlekart «Ogge», 1:20.000

2015: Østre Mollestad, 1:10.000 / 1:7500 (Egen utgave med navn. Brukt i tur-o 2016).

2016: Birkenesparken, 1:5000 (Etter sprintnormen. Ekvidistanse 2m. Ikke trykt opplag).

PS! Flere andre klubber har også gitt ut o-kart i kommunen vår. OK Sør har vært særlig flinke, men både Kristiansand OK og IL Vindbjart har også kartlagt områder som strekker seg inn i Birkenes. Og i grensetraktene i øst har klubbene fra Arendal og Grimstad tatt seg av f. eks Øynaheia og Toplandsheia.

Styresammensetning i orienteringsgruppa (1945 – 2017).

1945/46: Trygve Tobiassen, Gudmund Vollan og Oddmund Tveide.

1947: Trygve Tobiassen, Gudmund Vollan og Oddmund Tveide.

1948: Trygve Tobiassen, Gudmund Vollan og Oddmund Tveide.

1949: Trygve Tobiassen, Gudmund Vollan og Gunnar Sundtjønn.

1950: Trygve Tobiassen, Arne Røstad og Nils Tveide.

1951: Trygve Tobiassen, Arne Røstad og Nils Tveide.

1952: Arne Røstad, Trygve Tobiassen og Gudmund Vollan.

1953: Arne Røstad, Trygve Tobiassen og Trygve Flaa.

1954: Trygve Flaa, Arne Røstad og Teodor Nesset.

1955: Trygve Tobiassen, Kåre Birkeland og Teodor Nesset.

1956: Trygve Tobiassen, Kåre Birkeland og Teodor Nesset.

1957: Kåre Birkeland, Teodor Nesset og Trygve Tobiassen.

1958: Tomas Magne Flaa, Inge Nesset og Torbjørn Mollestad.

1959: Tomas Magne Flaa, Torbjørn Mollestad og John Nyhaven.

1960: Tomas Magne Flaa, Roald Lien og Inge Nesset.

1961: Roald Lien, Kåre Birkeland og Inge Nesset.

1962: Roald Lien, Kåre Birkeland og Lars Stendal.

1963: Roald Lien, Kåre Birkeland og Lars Stendal.

1964: Kåre Birkeland, Lars Stendal og Kjell Ottar Håbesland.

1965: Kåre Birkeland, Lars Stendal, Gerd Signe Birkeland og Kjell Ottar Håbesland.

1966: Kåre Birkeland, Lars Stendal, Gerd Signe Birkeland, Tov Tobiassen og Kjell O. Håbesland.

1967: Kåre Birkeland, Gerd Signe Birkeland, Tov Tobiassen og Kjell Ottar Håbesland.

1968: Kåre Birkeland, Roald Lien, Tov Tobiassen og Kristen K. Flaa.

1969: Kåre Birkeland, Roald Lien, Tov Tobiassen, Arne Røstad og Kristen K. Flaa.

1970: Kåre Birkeland, Roald Lien, Tov Tobiassen, Arne Røstad og Kristen K. Flaa.

1971: Kåre Birkeland, Roald Lien, Tov Tobiassen og Kristen K. Flaa.

1972: Kåre Birkeland, Roald Lien, Erling Flaa, og Kristen K. Flaa.

1973: Kåre Birkeland, Kristian Flaa, Nils Bjelland og Trygve Løland.

1974: Kåre Birkeland, Gudrun Flaa, Bjørn Bentsen, Hans Arne Topland og Trygve Løland.

1975: Kåre Birkeland, Gudrun Flaa, Hans Arne Topland, Asbjørn Hjetland og Trygve Løland.

1976: Kåre Birkeland, Gudrun Flaa, Hans Arne Topland, Asbjørn Hjetland og Trygve Løland.

1977: Kåre Birkeland, Gudrun Flaa, Helge Flakk, Hans Arne Topland og Trygve Løland.

1978: Trygve Løland, Reidar Andreassen, Gudrun Flaa, Helge Flakk og Kåre Birkeland.

1979: Trygve Løland, Reidar Andreassen, Gudrun Flaa, Helge Flakk og Kåre Birkeland.

1980: Trygve Løland, Reidar Andreassen, Gudrun Flaa, Helge Flakk og Kåre Birkeland.

1981: Trygve Løland, Reidar Andreassen, Gudrun Flaa, Helge Flakk og Kåre Birkeland.

1982: Trygve Løland, Gudrun Flaa, Helge Flakk, Kåre Birkeland og Ivar Skåre.

1983: Trygve Løland, Gudrun Flaa, Helge Flakk, Kåre Birkeland, Ivar Skåre og Jens Flaa.

1984: Trygve Løland, Helge Flakk, Kåre Birkeland, Ivar Skåre, Jens Flaa og Jorunn Flaa.

1985: Trygve Løland, Helge Flakk, Ivar Skåre, Jens Flaa, Jorunn Flaa og Randi Harstad.

1986: Trygve Løland, Helge Flakk, Ivar Skåre, Jens Flaa, Jorunn Flaa og Randi Harstad.

1987: Trygve Løland, Helge Flakk, Ivar Skåre, Jens Flaa, Jorunn Flaa og Randi Harstad.

1988: Tyrgve Løland, Ivar Skåre, Jens Flaa, Jorunn Flaa, Randi Harstad og Kåre Birkeland.

1989: Trygve Løland, Ivar Skåre, Jens Flaa, Jorunn Flaa, Randi Harstad og Kåre Birkeland.

1990: Trygve Løland, Ivar Skåre, Jorunn Flaa, Randi Harstad, Bippa Uldal Løland og Kåre Birkeland.

1991: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Martha Mollestad og Åsmund Pederen.

1992: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Åsmund Pedersen og Steinar Aas.

1993: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Åsmund Pedersen og Steinar Aas.

1994: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Åsmund Pedersen og Steinar Aas.

1995: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Åsmund Pedersen og Steinar Aas.

1996: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anne Katrine Heia, Anita Sivertsen og Steinar Aas.

1997: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anita Sivertsen, Dag Ottar Åtland og Steinar Aas.

1998: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anita Sivertsen, Dag Ottar Åtland og Steinar Aas.

1999: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anita Sivertsen, Dag Ottar Åtland og Steinar Aas.

2000: Trygve Løland, Ivar Skåre, Anita Sivertsen, Dag Ottar Åtland, Åsulv Birkeland Stormoen og Steinar Aas.

2001: Trygve Løland, Ivar Skåre, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Åsulv Birkeland Stormoen og Steinar Aas.

2002: Trygve Løland, Ivar Skåre, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Ragnhild Birkeland Stormoen, Tor Helge Hodne og Steinar Aas.

2003: Trygve Løland, Ivar Skåre, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Siri Bjorvand, Tor Helge Hodne og Steinar Aas.

2004: Trygve Løland, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Siri Bjorvand, Tor Helge Hodne og Steinar Aas.

2005: Trygve Løland, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Siri Bjorvand, Tor Helge Hodne og Håvar Birkeland Stormoen.

2006: Trygve Løland, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Siri Bjorvand, Håvar Birkeland Stormoen og Espen Birkenes.

2007: Trygve Løland, Bjørn Stormoen, Anita Sivertsen, Siri Bjorvand, Håvar Birkeland Stormoen og Espen Birkenes.

2008: Bjørn Stormoen, Siri Bjorvand, Håvar Birkeland Stormoen, Gunn Svaland Aas, Steinar Aas og Trygve Løland.

2009: Bjørn Stormoen, Gunn Svaland Aas, Mari Reiersen Jensen, Håvar Birkeland Stormoen, Steinar Aas og Trygve Løland.

2010: Bjørn Stormoen, Gunn Svaland Aas, Mari Reiersen Jensen, Åsulv Birkeland Stormoen, Sigurd Svaland Aas og Trygve Løland.

2011: Bjørn Stormoen, Mari Reiersen Jensen, Åse Aud Nyhus, Sigurd Svaland Aas, Espen Birkenes og Trygve Løland.

2012: Bjørn Stormoen, Mari Reiersen Jensen, Åse Aud Nyhus, Sigurd Svaland Aas, Espen Birkenes og Trygve Løland.

2013: Svein Roar Jonsmyr, Mari Reiersen Jensen, Åse Aud Nyhus, Sigurd Svaland Aas, Espen Birkenes og Trygve Løland.

2014: Svein Roar Jonsmyr, Mari R. Jensen, Kristian Nyhus, Espen Birkenes og Trygve Løland.

2015: Svein Roar Jonsmyr, Mari R. Jensen, Bjørn Stormoen, Espen Birkenes og Trygve Løland.

2016: Svein Roar Jonsmyr, Mari R. Jensen, Bjørn Stormoen, Guttorm Nyhus og Trygve Løland.

2017: Svein Roar Jonsmyr, Bjørn Stormoen, Lars Jøran Sundsdal, Guttorm Nyhus og Trygve Løland.

Birkeland3. februar 2017

Trygve Løland

Powered by: Bloc