Stemningsrapport med bilder fra KM sist helg

                             Eira, Maren, Tobias og Troy, fotografert under sprint KM i Fredrikstad           

Ørje 22. januar, KM normaldistanse, fristil

Lørdag 22. og søndag 23. januar har det vært arrangert kretsmesterskap i langrenn rundt omkring i skikretsene over det ganske land. Dessverre er antallet navn som figurerer i startlistene i disse konkurransene stort sett færre nå enn hva tilfellet var i vintrene før pandemien, og før mer eller mindre vedvarende snømangel for alvor begynte å tære på rekrutteringen til skisporten. Sammenliknet med ståa for bare noen få år siden, er det dessverre ikke lenger så mange som «går aktivt, som det heter, på ski i Østfold. Tendensen er omtrent den samme overalt, men her nede i vårt sør-østlige hjørne av kongeriket, i skikretsen som så langt tilbake som noen kan huske har kunnet skilte med å være Norges minste og hvor oppslutningen vel egentlig aldri har vært særlig overveldende, oppleves frafallet relativt sett som litt ekstra dramatisk. Ikke desto mindre er nivået blant den engere skare som fremdeles beskjeftiger seg med skiløping i konkurranseøyemed på ingen måte å kimse av, og når det arrangeres KM-renn i regi av Østfold skikrets er det fremdeles, om kanskje ikke akkurat et helt osean, så i alle fall et størrelses- og dybdemessig temmelig anselig skogstjern av prestisje som står på spill, både naboklubbene imellom og individuelt mellom løpere som ofte er hverandres treningsmakkere mer eller mindre i det daglige. Spenningen og rivaliseringen som preget atmosfæren under oppvarming etter ankomst Kjølen Sportcenter, hvor skigruppa i Ørje IL sist lørdag arrangerte kretsmesterskapsrenn over normaldistanse i fristil var da også til å ta og føle på. Stemningen blant utøverne, som til tross for forskjellig klubblogo på overtrekkstøyet har tilbragt mange titalls treningstimer sammen ila. høsten og forvinteren, og som vanligvis pleier svært så gemyttlig omgang, var til dels tydelig preget av stundens gravalvor. I oppvarmingsløypa i utkanten av skianlegget i Ørje, hvor utøvernes veier som ledd i de siste rennforberedelsene mer eller mindre uungåelig krysset hverandre, var det kun subtile gester til markering av gjenkjennelse, anerkjennelse og muligens også revir som vitnet om at de argeste konkurrentene i det hele tatt kjente hverandre fra tidligere. Mao. omtrent slik det bruker å være, også i «normalsesonger» hvor smittevernrestriksjoner og snømangel ikke har representert noen klamp om foten i sesongoppkjøringa.

                               Ivar Johannes og Maren under normaldistanse KM på Ørje

I blant kan imdl. begrensinger representere et ekstra spenningsmoment i positiv forstand, noe vi ila. KM-arraangementet på Ørje fikk oppleve til gangs, om enn kanskje noe utilsiktet. Så langt denne sesongen har det nemlig ikke akkurat vært noen fimbulvinter på Ørje heller, og ettersom det av åpenbare årsaker ikke har latt seg gjøre å oppdrive mer snø enn til en skarve kilometer konkurranseløypetrasé, var grunnen redet for mange passeringer inne på stadion og hyppig sekundering av løperne underveis. Dette gjorde sitt til at oppgjøret om kretsmesterhederen i flere av klassene ble usedvanlig tett og innbitt, og intensiteten i sekundstriden duellantene i mellom kunne tidvis minne om noe man ellers kanskje først og fremst forbinder med langdistanseløp på skøyter, hvor løperne sekunderes hyppig og «svarer» på hverandres passeringstider runde for runde. 

Sett med TFL- øyne utspilte den aller mest innbitte og dramatiske KM-duellen seg i jentenes 15-årsklasse, hvor Tistedalens Agnes Andersen og erkerivalinne Anna Solberg fra Spydeberg med et par fattige sekunders differanse tangerte hverandres passeringstider hele løpet igjennom. Til tross for en aldri så liten disfavør av lavere startnummer klarte imdl. Agnes å avgjøre til sin fordel etter fullgått 5-kilometer, og kunne med et skarve sekunds margin reise hjem til Halden med nok en kretsmestertittel på merittlista. 

Agnesble kretsmester på normaldistansen på Ørje, bare sekundet foran Anna Solberg fra Spydeberg, som vi her ser t.v på bildet

Også i G16 ble oppgjøret om årets KM-tittlel på normaldistanse ikke uventet først og fremst en duell mellom Sondre Signebøen fra TFL og Knut Ole Fredheim Simonsen fra Trøsken IL. All den tid det står fristil på konkurranseprogrammet i et kretsrenn må imdl. unge Signebøen finne seg i et snev av favorittstempel, og Sondre lot heller ikke denne gangen verken anledningen til å innfri eller konkurrenten fra naboklubben løpe fra seg. Sondre ledet, om ikke akkurat komfortabelt, så i alle fall relativt betryggende hele løpet igjennom, og sikret til slutt et nytt KM-gull med snaue 30 sekunders margin.

                     Her har vi Sondre på toppen av pallen under KM normaldistanse på Ørje

I 14-årsklassen, hvor lillebror Fredrik Signebøen konkurrerer denne sesongen, var det imdl. den knallsterke Mosse-løperen Lars Hermund Haug som kunne smykke seg med favorittstempelet før start, dog med Fredrik som den antatt sterkeste utfordreren blant løperne på deltagerlista. Som så ofte før åpnet imdl. Lars Hermund Haug i et forrykende driv, som det etter hvert skulle vise seg vanskelig å matche, selv for en lettbeint skiteknikkeminense fra Asakåsen. Ved målpassering etter at løperne i denne klassen hadde tilbakelagt sine tre normerte kilometersrunder i skianlegget i Kjølen Sportcenter, hadde Lars Hermund Haug sikret seg drøye 40 sekunders forsprang på TFLs Fredriks Signebøen. Fredrik kunne med dette notere seg for andreplass og kan for all fremtid titulere seg Sølvmedeljevinner fra Kretsmesterskapet i Langrenn i Østfold anno 2022. Etter solid gjennomføring og nivået tatt i betraktning, er dette noe vi håper og tror Fredrik er rimelig godt fornøyd med.

                               Joel med seier på Ørje og andreplass i Fredrikstad

Nå deles det riktignok ikke ut KM-titler i aldersklassene for løpere yngre enn 13 år, men for den yngste kontingenten av Tistedalsløperne som hadde tatt turen til Ørje for å delta i skirenn denne lørdagen lot ikke denne formaliteten til å legge noen demper på innsatsen. Også i 12-årsklassen for gutter har vi denne sesongen vært vitne til tidvis innbitt rivalisering og flere svært jevne dueller mellom Trøskens ILs Philip Dahl-Rismyhr og TFLs Joel Bronebakk Johansson. Både Joel og Philip utmerker seg med skiteknikk som er svært moden og velutviklet for alderen, og det er lite som tyder på at noen av dem lar seg begeistre nevneverdig ved tanken på å måtte se seg slått av den andre. Oppskriftsmessig jevnt og spennende ble det også denne gangen i oppgjøret om seieren i G12, og ikke uventet var det nok en gang unge Bronebakk og unge Dahl-Rismyhr det skulle vise seg å handle om. Ved målgang etter et løp hvor ingen av de to forhåndsfavorittene ga inntrykk av å fare skånsomt med verken åndedrettsystem eller muskelfibre, var det imdl. Joel som noterte seg for sterkest sluttid og med dette kunne risse et nytt prestisjefylt hakk i håndtaket på skøytestavene.

Da yngste blad og lillesøster Maren Signebøen, etter å ha tilbakelagt 2 samfulle foreskrevne kilometer i ei løype som strengt tatt må kunne sies å være litt i drøyeste laget for 9-åringer, også kunne notere seg for plettfri renngjennomføring, styrket Signebøen-klanen sin posisjon som en av de sterkest representerte familiedynastiene innenfor langrennsporten i Østfold i nyere tid, mens Maren selv etter all formodning kunne notere seg for styrket selvtillit.

Sist, eller rettere sagt først, i alle fall rent startrekkefølgemessig, så også Ivar Johannes Helgerud sitt snitt til offisielt å debutere i renndress denne lørdagen. Etter å ha oppvist imponerende innsats og ferdighetsutviklig både på rulleski og med ski på beina under aktivitetsøktene som TFL ila. høsten og forvinteren har arrangert for de aller yngste utøverne, stilte Ivar til start i 8-årsklassen for gutter. Og om Ivars innsats og engasjement på treningsfeltet har vært notisverdig, var ikke innsatsen han la for dagen i renndebuten i Ørje noe mindre laudabel. Da de aller yngste løperne gjennomgikk standard debriefingsprosedyre under trening i skianlegget i Erte mandag etter rennet, kunne Ivar meddele en imponert vikartrener at han var godt fornøyd med egen innsats og fortalte med rimelig grad av overbevisning at han også mente å ha passert minst én av konkurrentene i løypa underveis i rennet.

Så, når alt kommer til alt, og årets KM-innsats på normaldistanse skal oppsummeres, kunne de tre TFL-løperne som stilte til start i KM-klassene i rennet på Ørje returnere til Tistdal og Halden med ikke mindre to kretsmestermedaljer av aller edleste valør, samt én litt over gjennomsnittlig hederlig sølvmedalje i bagasjen. I øvrige rangerte klasser utenfor KM sørget Joel Bronebakk Johansson for full pott med sin seier i G12, mens renndeltagerne i den yngste, urangerte TFL-kontingenten begge returnerte fra Ørje med forsterket tillit til egen gjennomføringsevne og egne skiferdigheter.

Fredrikstad SK 23. januar, KM sprint, fristil

Når man driver og liksom skal være skitrener i en knøttliten klubb hjemmehørende i en knøttliten skikrets i en sesong hvor klimaet i enda litt større grad enn hva vi er vant til, selv nede i vårt sørøstlige utkanthjørne av langrennsgeografien, skaper store utfordringer for planlegging og gjennomføring av treningsaktiviteten. I en tid da skammen vi alle går rundt og kjenner på for nær sagt alt mellom himmel og jord av en eller annen grunn har inntatt en underlig fremtredende plass i samfunnsdebatten og medienes kollektive bevissthet, er det nesten, men bare nesten, så en føler seg litt pinlig berørt når en relativt tidlig en søndagsmorgen i januar ankommer Fredrikstad Skiarena, og under uthenting av startnumrene utøverne skal benytte under årets kretsmesterskap i langrennsprint tar seg i å konstatere at påfallende mange av startnumrene TFL-løperne for anledningen er tildelt er påfallende gulfargede. Dette altså for å markere at løperne disse startnumrene er tiltenkt innehar sammenlagtledelsen i respektive klasser i cup-konkurransen som innbefatter så godt som samtlige ordinære kretsrenn som arrangeres i Østfold denne sesongen. Når TFL i inneværende sesong kun har 7 løpere med i kampen om sammenlagtpoengene, fordelt over 7 av de ulike alders-/konkurranseklassene i denne cupen, føles det nesten litt uforskammet at hele 5 av nevnte 7 Tistedalsløpere kvalifiserer for å stille til start iført de karakteristiske gule cup-ledertrøyene for sine respektive klasser denne rennsøndagen. Og dette til tross for at de av naboklubbene våre løpere først og fremst måler seg mot i slike sammenhenger later til å ha vært langt heldigere med meterologiske forhold og snøproduksjon enn hva tilfellet har vært for oss i TFL denne vinteren. I idrett generelt - og i langrenn spesielt - har det liksom bestandig vært noe potensielt suspekt og følgelig også nærmest kambelagt over å være bedre enn forutsetningene tilsier. 

                                   Agnes gikk inn til et nytt KM gull under sprinten i Fredrikstad

At resultatstatistikken så langt i sesongen indikerer at en kanskje faktisk ER et aldri så lite hakk bedre enn forutsetningene gir en belegg for, er imdl. ikke nødvendigvis noen utlempe, når en stiller til start i et kretsmesterskap i langrenn. Og så gikk det heller ikke så aller verst med de unge skiløperne fra TFL under årets KM i sprinlangrenn på Fredrikstad skiarena. Arrangørgruppa i Fredrikstad skiklubb må sies å ha gjort maksimalt ut av den begrensede kunstsnøen de har hatt til rådighet, og denne vinterens vær- og temperaturforhold tatt i betraktning var det velpreparerte og brede konkurranseløyper velegnet for skisprintkonkurranse som møtte løperne som stilte til KM-start. For Tistedalsløperne, som grunnet temmelig begrenset tilgang på kortreiste treningsløyper i sesongoppkjøringa ikke akkurat har overfokusert på klassisktrening så langt i sesongen, skulle det egentlig heller ikke være noen ulempe at årets utgave av langrennspringkonkurransen i KM gikk i fristil. Med 8 løpere på startstreken, hvorav 4 kunne smykke seg med et slags forhåndsfavorittstempel i form av gul startnummertrøye, fordelt over 6 ulike alders-/konkurranseklasser, hvorav 5 av klassene kvalifiserer for resultatrangering og 4 av disse 5 teller som KM, hadde TFL på papiret et meget godt utgangspunkt mht. å forvare KM-hegemoniet fra rulleskisesongen, og ideelt sett styrke klubbens stilling i resultatstatistikken for inneværende sesong.

                                    Fredrik med sterk innsats både på Ørje og i Fredrikstad

Først ut av løperne som skulle i ilden denne rennsøndagen var Troy Victor Stokseth og Tobias Fredrik Haldin, som begge er førstereisgutter og som benyttet KM-anledningen til å renndebutere på langrennski i 8-årsklassen for gutter. Nå er riktignok disse gutta et par år for unge til at innsatsen de la for dagen i KM-løypa i Fredrikstad regnes med i den offisielle kretsmesterskap sammenhengen, men ikke desto mindre forspilte ingen av dem sjansen til å demonstrere skiteknikk og konkurranseinstinkt for et større og mer mangslunget langrennspublikum enn hva de er vant til fra skitreningsøktene i Tistedal.

Maren Signebøen, som for øvrig har tilegnet seg en ikke helt ubetydelig rennerfaring ila. de siste helgene, stilte sammen med klubbvennnine og renndebutant Eira Bronebakk Johansson til start i jentenes 9-årsklasse, Heller ikke i denne klassen belønnes innsatsen for noen offisiell rangering eller KM-utmerkelse, men uofisielle sjarm- og stilpoeng høstet begge disse TFL-jentene i rikelig monn.

I 12-årsklassen for gutter var Joel Bronebakk Johansson den yngste av TFL-løperne som skulle til dyst med startnummer på brystet i rangert klasse. At unge Bronebakks startnummer for anledningen var av det kledelig gulfargede slaget bidro neppe til å legge noen demper på selvtilliten før start, og triumfen i kretsrenn over normaldistanse på Ørje dagen i forveien føltes nok heller ikke akkurat som noen mental hemsko. Når den antatt argeste konkurrenten representerer Trøsken IL, heter Dahl-Rismyhr til etternavn og attpåtil har et dagsgammelt nederlag å revansjere, behøver man ikke ha dykket særlig dypt i resultatstatistikken fra tidligere kretsrenn for å ane at det er god grunn til å være litt forsiktig med å ta en evt. triumf på forskudd, noe Joel også skulle få erfare etter hvert som sprintrennet gikk sin gang på Fredrikstad Skiarena. I proglogen noterte nemlig Joel og Philip Dahl-Rismyhr seg for nøyaktig samme tid, og i den grad unge Bronebakk på forhånd hadde noe favorittstempel, var stillingen disse to rivalene imellom langt på vei utlignet etter proglogen. I mellomheatet ga Joel imdl. svar på tiltale, og distanserte Trøsken-løperen med en skilengde eller to på oppløpet. Ikke desto mindre, i finalen slo unge Dahl-Rismyhr nok en gang nådeløst tilbake, og hadde allerede ved utgangen av den siste svingen inn på oppløpet sikret seg en i sprintsammenheng betryggende ledelse på TFLs Joel Bronebakk Johansson. Dermed gikk førsteplassen i sprintkonkurransen velfortjent til Philip Dahl-Rismyhr og Trøsken IL denne gangen, og Joel Bronebakk Johansson måtte til tross for tapper innsats og sedvanlig skitekninsk finslepen gjennomføring ta til takke med den nest gjeveste plassen på seierspallen.

                                       Eira i fint driv under sprint KM i Fredrikstad

Med Fredrik Signebøen på startstreken, også han for anledningen iført gul cup-ledertrøye, i sprintprologen i 14-årsklassen for gutter, opprant konkrransedagens første mulighet for en Tistedalsløper til å feste et aldri så lite grep om offisiell KM-heder. For Fredriks vedkommende bestod imdl. utfordringen i at startlistene i denne klassen også kunne skilte med navn som Lars Hermund Haug fra Moss SK og Mats Emilsen Backström fra Trøsken IL, som begge hadde markert seg med hhv. kretsmestertittel og bronseplass fra normaldistanserenn i Ørje dagen før, og som begge allerede i prologen demonstrerte at ingen av dem på noen som helst måte aktet å gi seg bort på sprintdistansen heller. Og resultatlista fra KM normaldistanse på Ørje skulle vise seg å være et godt holdepunkt for styrkeforholdet disse tre løperne imellom. Både i prolog og i mellomheat var Lars Hermund Haug ganske utilnærmelig, med Fredrik Signebøen og Mats Backström nærmest urovekkende jevnt plassert noen sekunder bak mosseløperen. Urovekkende jevnt, i betydningen åndeløst spennende, ble også det endelige oppgjøret mellom Signebøen og Backstöm om KM-sølvet i finaleheatet i denne klassen. Også i finalen viste nemlig Lars Hermund Haug seg for sterk til at noen av konkurrentene hadde noen reell mulighet til å gi ham kamp om førsteplassen, men spurtduellen mellom TFLs Fredrik Signebøen og Trøsken-løperen Mats Backström på oppløpet endte tilstrekkelig jevnt til at måldommerne måtte granske målfotoene både én og to ganger, før Tistedalens Fredrik Signebøen kunne utropes til KM-sølvmedaljør.

               Maren har til tross for sin unge alder, markert seg godt i sin debut sesong

I J-15, hvor Agnes Høyven Andersen representerte Tistedalens farger, var det i utgangspunktet ikke duket for noen konkurranse. Agnes kunne i egenskap av eneste startende i denne klassen innkassere KM-gullet på forhånd, og i den grad det egentlig knyttet seg særlig spenning til Agnes’ KM-deltagelse i sprint bestod spenningsmomentet i hvor godt hun ville kunne bite fra seg i kamp om heatplasseringene i konkurranse med eldre løpere i J16 og K 17-18. Prologtidene tydet imdl. på at blandingsheatene for jentene i 15- og 16-årsklassen så vel som for K 17-18 ville bli mye jevnere og mer spennende enn hva resultatene fra tidligere renn skulle tilsi. Basert på resultater fra rulleskisesongen og løpstider fra skirenn tidligere i inneværende sesong, var det for så vidt grunn til å forvente at Agnes, sin unge alder til tross, skulle kunne herje ganske stygt med de eldre jentene. At sprintrenn på våt og temmelig grovkornet kunstsnø er noe ganske annet enn rulleskikonkurranse på hard asfalt, er imdl. noe både Agnes og de øvrige KM-deltagerne i de eldste jente- og kvinneklassene fikk erfare på Fredrikstad Skiarene denne søndagen. I prologen gikk Agnes kledelig, men kanskje litt overraskende beskjedent inn til neste beste prologtid blant jentene i aldersklassene fra 15-17/18 år, men vant sitt mellomheat oppskriftsmessig med sikker margin. I finalen var det imdl. først i innspurten at Agnes fant det for godt å demonstrere det tekniske overtaket hun tross alt har på de eldre løperne, og forserte fra andreplass i siste sving inn på oppløpet til overbevisende heatseier i KM-sprinten, og med dette kapret sin tredje av av tre mulige kretsmestertitler i langrenn og på rulleski denne sesongen.

                                        Tobias debuterte under sprint KM i Fredrikstad

I guttenes 16-årsklasse, hvor Sondre Signebøen konkurrerer, knyttet spenningsmomentet seg først og fremst til hvor vidt Sondre ville klare å forsvare KM-gullet han sikret seg på normaldistanse dagen i forveien, og da først og fremst mot treningscompadre og evig erkerival Knut Ole Fredheim Simonsen fra Trøsken IL. Til tross for at Sondre når tidligere oppgjør disse to løperne i mellom skal legges til grunn med rimelighet vil kunne sies å ha et aldri så lite overtak på konkurrenten fra Trøsken i fristil, har Knut Ole ofte vist seg særdeles vrien å bryne seg på i langrennsprint, uavhengig av stilart. I prologen var Sondre uheldig og falt ved inngangen til oppløpet, og prologtiden ga således svake holdepunkter for å mene noe om hvordan styrkeforholdet de to argeste konkurrentene i mellom ville utvikle seg utover i konkurransen. Finaleheatet for guttene i 16-årsklassen skulle imdl. vise seg å bli en ren parademarsj for Trøsken-løperen, som vant dette heatet overbevisende, og som med dette henviste TFLs Sondre Signebøen til sølvplass i KM-resultatprotokollen for G16 og oppgjør om andreplassen i heatet mot 17-åringen Aksel Buer Aarum fra Trøgstad Skiklubb, en duell hvor Sondre måtte finne seg i å se seg slått, om enn veldig knepent.

                                  Debuterte gjorde ogsåTroy under rennet i Fredrikstad

Når endelig resultatstatus og medaljehøst skal oppsummeres med mildt patriotiske TFL-øye etter to dager med KM-renn i Ørje og i Fredrikstad, markerte Agnes Høyven Andersen seg som dobbel KM-vinner i J15 med seier både på normaldistanse og i sprint, Sondre Signebøen kapret nok en KM-tittel på normaldistanse og en sølvmedalje på sprinten, mens lillebror Fredrik Signebøen kunne føye to nye KM-sølv til i fortegnelsen over trofésamlingen. I rangerte klasser utenfor KM-konkurransen tok Joel Bronebakk Johansson en ny velfortjent seier i kretsrenn over normaldistanse samt en sterk andreplass i langrennsprint. Om snøforholdene i Tistedal kanskje ikke akkurat har vært optimale mht. konkurranserettet trening så langt denne vinteren, er løpernes prestasjoner ikke desto mindre såpass solide at en tidvis tar seg i å tenke at det nesten, men bare nesten, grenser til det uforskammede. 

 Mvh Trond